Satellittforbindelser har tradisjonelt vært den beste løsningen for internettforbindelse på skip. De høye kostnadene knyttet til satellittjenester har imidlertid ført til en økende etterspørsel etter rimeligere løsninger. Denne etterspørselen har ført til at markedet med selskaper som SpaceX, Amazon og OneWeb har utviklet satellittsystemer med lav jordbane (LEO) for å levere høyhastighetsinternett til en lavere kostnad. Selv om disse løsningene fra LEO gir noen betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle satellittjenester, for eksempel mindre forsinkelse (latency) og høyere båndbredde, er de fremdeles utilstrekkelige på noen viktige områder, spesielt sammenlignet med mobilsystemer.

De krever fortsatt en klar siktlinje til satellitten, er utsatt for forstyrrelser og kan påvirkes av værforhold. Man risikerer ingen eller svært begrenset båndbredde i travle havner og skipsruter pga. et overbelastet nett i disse områdene. På mindre besøkte ruter kan en risikiere at det ikke er dekning i det hele tatt.

En kritisk komponent i ethvert mobilforbindelsesoppsett er selvfølgelig 4G-/5G-ruteren, og mer programvaren enn selve maskinvaren. Gode mobilrutere er designet for å samle trafikk fra flere mobilnettverk (4G og 5G), samt fra andre «bærere»/nett som LEO og eldre satellittsystemer, WiFi-hotspot og midlertidige fastlinjer, for optimal nettverksutnyttelse og en sømløs tilkobling. Disse ruterne har betegnelsen Multi-WAN rutere. De muliggjør også prioritering av nettverkstjenester for å sikre at viktige tjenester som navigasjonsdata og talekommunikasjon alltid har topp prioritet. I tillegg har gode mobilrutere innebygde VPN-funksjoner som gir et ekstra lag med sikkerhet for tilkobling og beskytter mot potensielle trusler fra cyberangrep.